Mars 2011:
På tur til Crufts spurte Marit om vi kunne tenke oss å ha et kull på Tess til høsten. Hun ventet løpetid i september og med baby i anmasj på omtrent samme tid, var det dårlig timing. Tess ble i tillegg 4 år i september så det begynte å haste med første kullet. Vi utsatte dermed planene med Maya og sa vi kunne ta kullet på Tess i stedet. Men hadde vi visst hva vi hadde i vente, skulle vi nok ha holdt oss til planene med Maya! LOL
Oktober 2011:
Etter endel fram og tilbake fikk vi lov å bruke en nydelig canadisk hann og sæden kom over til Veterinærhøgskolen i tide før inseminering. Det var imidlertid et skår i gleden, bevegeligheten for sæden etter opptining var veldig dårlig og enda dårligere enn vi var forespeilet, den var helt nede på 20-25 %. Men vi gikk for det, vi hadde heller ikke noe annet alternativ. Siste blodprøven ble tatt på veterinærhøgskolen fredag 21.10, den viste en verdi på 21. Inseminering søndag og mandag skulle da være optimalt, så vi mente å ha gjort hva vi kunne for å lykkes, men hadde lite håp.
Men så hadde vi ikke kalkulert med disse lure tollerne, Tess var nok ikke fornøyd med dette pjusket på veterihøgskolen og valge sin egen strategi.
Vel tilbake her på Lauvstua kjeftet Tess ut Naico både tirsdag og onsdag og gav klar beskjed om at hun var ferdig. Normalt skulle hun og ha vært det, vi har vært borti så mange paringer og har aldri hatt problemer i ettertid med tjuvparing. Så vi slapp ut både Tess og Naico på onsdag morgen, etter en tid hørte vi noen merkelige lyder utenfor og der henger de. Gjett om det kom noen gloser og ikke fritt for at en klødde seg i hodet og lurte på hva som var skjedd. Det ble tatt ny blodprøve ved 2-tiden samme dag, den viste en verdi på 61. Alt for lavt i forhold til det som var forventet, men også nokså høyt til at paring kunne finne sted. Men de to har tydeligvis, i sin uerfarenhet, vært enige om det hele. Og vi lot oss lure.
21. nov. 2011:
Så har vi gått her i en måned og bare ventet, er Tess drektig og i tilfelle med hvem? Ultralyd 22. november viste at joda, drektig var hun, de så 6 på ultralyden. Mange sier det er ikke noe problem å ta abortsprøyte, men selv har jeg en annen erfaring og vi ville ikke ta sjansen på at noe skulle gå galt for den nydelige tispa. Hvis det er Naico som er faren vil det gi en innavlsgrad på vel 4 %, og det kunne vært adskillig verre. Vi må selvfølgelig ta gentest for å vite dette sikkert, så foreløpig får alle leve i uvisshet, hvem er faren!
23. november 2011:
Tess er nå kommet sørover og holder hus hos Nina på Brandval foreløpig, vi skal innover til NV-11 på Lillestrøm og tar Tess med oss hjem da. Så får tiden vise hva som skjer og hva vi finner ut.
Etter 25 kull skulle vi få oppleve dette også, vi lærte også en ting, ta blodprøve samme dag som inseminering finner sted, selv om det kan synes unødvendig.
23. desember 2011:
22. desember begynte temperaturen på Tess å synke, ut fra insemineringen stemte det helt og på lille juleaften på morgenen kom valpene, 2 tisper og 2 hanner. Det var to valper til som vi ikke klarte å berge. Pga tidspunktet var vi temmelig sikre på at det var Silas som var faren og ikke Naico. Likeså var det svært mye hvitt på to av valpene, noe som og tydet på det samme. Når valpene var 7 uker ble det tatt gentest og det stemte, faren var Katyra's Winter Silas. Takk og pris.
